Verdifull/ verdiløs

Den dagen jeg tok valget om å forlenge en sykemelding, smuldret grunnen under meg opp på så kort tid at jeg ble slått i bakken av hvor verdiløs jeg var. Det kjentes som om jeg, ved å forlenge sykemeldingen, bekreftet at jeg ikke klarer det man skal; Bidra til fellesskapet, jobbe, bidra til å holde arbeidsplass og samfunnsøkonomien i gang, fungere. Jeg klarte ikke å jobbe, hva i alle dager hadde jeg å fare med da? Jeg følte at jeg hadde null verdi. Jeg sviktet totalt. Det ble enormt skamfullt.

En del av meg tenkte – Å så samvittighetsfull og pliktoppfyllende du er, og så bra at jobben har så stor betydning for deg, så bra at du vil bidra, så bra at du ikke tenker «puh, jeg slipper å jobbe!».

En annen del av meg tenkte – himmel og hav, er virkelig all min verdi og selvfølelse knyttet så sterkt opp til hva jeg gjør, at når jeg ikke kan gjøre det så er jeg ingenting, og ikke verdt noe?

Jeg har tenkt mye på at dette var en ekstrem reaksjon, litt drama queen og svart-hvitt, men det var/ er helt klart et problem for meg at jeg ikke så/ ser at jeg hadde/ har flere ben å stå på, og at min selvfølelse var/ er så sterkt knyttet mot prestasjon (var/ er – alt er ikke helt på stell enda, men mye er blitt mye mer nyansert siden dette).

Det ble skamfullt å være denne personen som ikke fikset livet, og slett ikke enkelt å stå inne for den sykemeldingen. Noe som igjen var mitt problem, men det bidro til å forsterke skammen og følelsen av å være verdiløs. Jeg fikset liksom ingenting, verken å jobbe eller å være sykemeldt.

Muligens skapte jeg et større problem enn det var, muligens føltes det verre ut på innsiden enn andre mente om det, men jeg opplevde at det å være sykemeldt er å være feil. Det er å ikke være 100%, og det gjorde meg verdiløs. Svart-hvitt. Alt-ingenting.

Nå forsøker jeg å finne flere ting som gir glede og god energi. For å ha flere ben å stå på. Slik at ikke all glede og verdi knyttes til en ting, for det er sårbart når en ting er det eneste viktige i livet, også forsvinner det. Jeg har faktisk skrevet litt om noe som kan relateres til dette i et annet innlegg om trening. Pussig og spennende hvordan man plutselig kan se sammenhenger mellom mønstre på ulike områder i livet…

Foto er blant de tingene som gir meg glede nå, og i dag ble jeg glad da jeg oppdaget dette lille livet. Små detaljer og tilfeldige møter krydrer hverdagen.hestehov

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s