Hva er en god dag? Hva er en dårlig dag?

En ting jeg merker, er at enkelte innlegg er lettere å skrive når jeg har en slags balanse i livet. Som akkurat nå – akkurat nå er ting ganske ok. Og det er jeg takknemlig for.

Gode dager er pyntet med gode og dårlige opplevelser
Dette innlegget skulle handle om gode og dårlige dager. For i det siste har jeg fundert en del på dette. Hva er en god dag, hva gjør den god? Skal hele dagen være god? Blir en god dag ødelagt av en kjip opplevelse? Kan en dag bare være en dag, ispedd gode og dårlige opplevelser? Hva er en god dag for meg? Hva er en dårlig dag for meg?

De siste dagene har vært gode. Jeg har hatt overskudd, god energi og lett for å småprate, le og fleipe. Det har også slått meg at jeg reagerer annerledes nå enn jeg ville gjort før i flere situasjoner. For eksempel om jeg mister t-banen har jeg tenkt «ja, ja» mot at jeg før kunne tenke noe som «f»#%, hvorfor skjer dette alltid meg!??», eller om jeg mister noe i gulvet og søler, så er det ikke en big deal.

Og når det gjelder litt større ting, der jeg tidligere ville tenkt «å shiiiiit, nå sa jeg noe dumt, nå gjorde jeg noe galt, nå var det ikke bra nok det jeg gjorde» – så kan det fort skje nå at jeg ikke lar det gå så innpå meg, men liksom rister det av meg.

Det handler om noe jeg gjorde eller noe som skjedde, men min verdi som person påvirkes ikke av det. Det jeg gjør eller det som skjer definerer ikke den jeg er. Jeg blir ikke mindre verdt eller en dårlig person. Dette har gjort det enklere å kunne ta et steg tilbake og vurdere hvor «ille» noe egentlig var, være rausere med meg selv, le av meg selv, eller bare la det fare.

Dermed tenker jeg at for meg er en god dag når det føles bra å være meg, og jeg ikke vippes ut av balanse på grunn av livets små og store utfordringer.

Dårlige dager
En dårlig dag, derimot, eller dårlige dager er når det legger seg et teppe av elendig selvfølelse over meg, alt jeg gjør og alt jeg er/ tenker/ sier – så jeg reduseres til ett eller annet som bare eksisterer, tar opp plass og skader eller påvirker negativt alt og alle rundt meg.

Det er ikke en gang vondt å ha det sånn, det er uutholdelig. Det er «jeg vil ikke være i min egen kropp eller i mitt eget hode»-klaustrofobisk og -kvelende.

Selv om jeg akkurat nå har denne følelsen på avstand, så kjenner jeg det stikker i meg – dypt – bare tanken på hvordan det føles/ oppleves å være «der».

Det føles meningsløst, for det gir jo ikke mening å ha det slik. Det er grunner for det, men å føle det sånn, tenke sånn om seg selv, og alt det innebærer av selvforsterkende skam, selvhat og selvkritikk – og alt det forhindrer meg i å gjøre – det gir ikke mening.

Snu til en positiv erfaring?
Jeg trenger å trekke noe positivt ut av de dårlige dagene, de er for mye om jeg kun klarer å kjenne på hvordan de er. Det er jo som sagt grunner for at det blir sånn, men når de er så uendelig kjipe, må det da også gi meg noe? Jeg trenger å føle at det er noe å hente fra de opplevelsene.

Jeg tror dette er noe positivt jeg kan hente fra mine opplevelser med dårlige dager:

  • Jeg lærer å kjenne etter hva jeg trenger i mange ulike situasjoner
  • Jeg lærer at det er en styrke å be om hjelp når jeg behøver det
  • Jeg blir kjent med hvordan jeg reagerer i en nedtur, noe som kanskje kan hjelpe meg til å gjøre nedturene litt mindre dype på sikt, fordi jeg lærer hva som hjelper meg opp igjen
  • Jeg lærer at nedturer går over
  • Jeg erfarer at følelser ikke er farlige, de er dynamiske, de kommer og går, og de forteller noe om hvordan jeg har det
  • Jeg blir mindre og mindre redd for å gå inn i vanskelige ting, jeg unngår det mindre
  • Jeg lærer å stå i krevende situasjoner, vurdere dem og kaste ball med meg selv for hvordan jeg kan gripe dette an kanskje på en ny måte
  • Jeg lærer å si fra, sette grenser, bli tydeligere for meg selv hva som er greit og ikke

«Just because you fail once, it doesn’t mean you’re going to fail at everything. keep trying, hold on, and always, always, always believe in yourself because if you don’t, then who will? so keep your head high, keep your chin up, and most importantly, keep smiling because life’s a beautiful thing and there’s so much to smile about.” (Marilyn Monroe)

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s