Yoga – møte meg selv på matta

Yoga – avslappende – ro – tid til deg selv – avkobling – avspenning – pust – balanse – zen – slippe kroppen til – legge vekk krav, prestasjonsjag og forventninger.

Eller? Jo, det er det OG – heldigvis og helt klart, men:

Yoga kan være det skumleste, tøffeste, mest krevende jeg gjør i løpet av en dag/ uke/ måned/ halvår – alt ettersom hvor ofte jeg kommer meg på matta.

En yogapraksis kan være fysisk krevende, men ofte er det ikke de fysiske øvelsene som sliter meg ut. Det er kampen som foregår i hodet.

Yoga, for meg, er et møte med min sårbarhet, min stahet, min perfeksjonisme, min frykt, min usikkerhet, mine krav, mine forventninger, min skam. Yoga er å stoppe opp i hverdagen min, og bokstavelig talt legge meg ned og lande i hva som enn foregår i livet mitt på det tidspunktet. Og det er skitskummelt – dersom det er for lenge siden jeg stoppet opp og kjente etter.

Så når jeg først legger meg ned i savasana – da kommer alt som må komme. Og sånn er det bare. Jeg merker klart forskjell de periodene jeg gjør mer yoga. For da blir det litt mer jevnlig «landing».

Har helt klart hatt yogapraksiser som har blitt avbrutt av snufsing, små pauser og desperat pusting for å stå løpet ut. Men det er kanskje det som er yoga? Å stå i. Etter beste evne. Stå i alt – det fine, det vanskelige, det uendelig skumle, usikkerhet, sårbarhet, kaos.

Jeg forstår fortsatt ikke helt hvordan det ser ut når man «står i«. Jeg tror kanskje at det ikke har ett unikt utrykk. Jeg tror det kanskje kommer til uttrykk i tårer, hyperventilering, sammenbitte tenner, kjever som spenner seg, latter, klemmer, høylytte hikst, slag med knyttede never i løse lufta, rop uten ord, å løpe så fort man kan til det brenner i lungene og piper i ørene og hjertet banker så hardt at hodet verker. For eksempel.

På matta blir det tårer og pust. Livlinja blir pusten. Puste gjennom tårene. Puste seg til ro. Puste seg til aksept. Puste seg til mot til å fortsette. Puste seg til smil og latter. Puste seg til trygghet i vissheten om at yogaen forsvinner aldri. Selv om jeg ikke har vært på matta på lenge.

  • Namaste –
Advertisements

2 thoughts on “Yoga – møte meg selv på matta

  1. Tilbaketråkk: Yoga – del 2 | Learning to dance in the rain

  2. Tilbaketråkk: Å stå i en vanskelig situasjon | Learning to dance in the rain

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s