Ned og opp

I dag ble jeg sint og frustrert og litt skuffet. På meg selv.

Hvordan kan jeg ikke lære å si stopp, snakke opp på egne vegne, be om en pause? Når jeg behøver det. Det er så på tide å lære dette nå.

Først tenkte jeg at dette var alt jeg greide i dag – å svikte meg selv, igjen. Ved å ikke be om en pause, ikke ta en pause, ikke gi meg selv det jeg trenger… Ble sint. For jeg ble så sliten. Skikkelig kjipt sliten.

Men så – Venninnemiddag var utrolig gull og herlig, kjempehyggelig ❤ Tid sammen fine mennesker 🙂

Også husker jeg dette – morgenturen på vei til jobb. Tid til meg.

SAMSUNG CSC

Jeg lærer 🙂 Hverdagslykke og hverdagsgleder ❤

-Namaste-

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s