Snøløper

Ha ha ha – «snowjogs» var det jeg tenkte på da jeg snørte på meg joggeskoene for en løpetur, mens alle andre dro frem ski og staver og lua med logo på.

Snøløping er en favoritt for tiden. Det er utrolig tilfredsstillende. Verden er dempet av hvit snø, landskapet er pyntet i hvitt. Snøen lyser opp og dekker over. Fremhever, gjør pent og skjuler samtidig.

Image
Det er fint. Samtidig gleder jeg med vannvittig til kveldene blir lengre og lysere.

Det er digg å kjenne at kropp og hode jobber sammen for beste løpsopplevelse. Det har ikke alltid vært sånn.

For litt over to år siden var det en fantastisk person som bestemt satte foten ned og sa «ikke mer trening nå. Du trenger en pause». Det føltes ikke snilt der og da. Det var ikke lett å se at dette skulle hjelpe meg å få en bedre hverdag, og et bedre liv. Det tok ganske lang tid før jeg lærte å sette pris på den friheten og fleksibiliteten det medførte å endre på det rigide treningsmønsteret jeg var fastlåst i.

Treningen var jo ikke bare tvang, det var også gøy. Derfor kunne jeg ikke helt forstå at det ble altfor mye. Jeg kjørte på – strake veien rett mot veggen. Skjønte ikke det. Det var helt klart andre ting som også var hyggelig å gjøre, men jeg måtte ha kontroll på neste treningsøkt. Livet mitt var planlagt, og endringer i timeplanen gjorde meg utrolig misfornøyd og rastløs.

Den endringen som begynte på da, for over to år siden, utløst av brudd på et tvangsmønster, ble en mye større endring enn jeg kunne forestilt meg.

Fra den ene avbrytelsen føltes det som livet raknet – på et vis. Det føltes som om alt glapp – alt jeg kjente, alt jeg hadde holdt fast ved, planlagt livet etter, gledet meg over, sett frem mot – treningen – kontrollen – forsvant. Sånn føltes det i hvert fall der jeg kjempet beinhardt for å endre på treningshverdagen min, og hvordan jeg tenkte om livet.

Jeg så ikke alt det positive da jeg stod midt i kaoset. Jeg så ikke der og da at det finnes så utrolig mye som kan gi glede og avkobling, i tillegg til treningen. Jeg så ikke at det gikk an å planlegge en uke uten å finkjemme treningssentrenes timeplaner for faste og nye timer. Jeg så ikke at det gikk an å ikke planlegge. Jeg kjente ikke hva jeg skulle kunne ha lyst til å gjøre i stedet for treningen. Det jeg ville gjøre, ble jeg nektet. Jeg hang lenge fast i dette.

Det tok da også lang tid før jeg greide å snu dette fra noe påtvunget til noe indrestyrt. Jeg klarte ikke å finne motivasjon til å gå MOT et nytt mål, jeg var helt opphengt i hva jeg var i ferd med å gå VEKK fra. Vrient og slitsomt. Som å skulle slutte å røyke uten motivasjonen til å gjennomføre det. Gledene og tryggheten ved uvanen overvinner målet om en røykefri hverdag, du gruer deg til å gå i gang for du vet det blir tøft og krevende. Målet mitt var en hverdag jeg ikke kjente igjen, som jeg følte at jeg ble fortalt skulle være bedre enn den hverdagen jeg hadde valgt for meg selv. Så jeg var ekstremt motvillig til den endringen.

Jeg kan ikke nå beskrive det på noen annen måte enn at jeg jobbet kjempehardt for å endre på noe jeg ikke ville endre på.

Det ble ekstremt mye enklere da motivasjonen begynte å komme innenfra. Da jeg begynte å kjenne glede, frihet, ro, inspirasjon, håp, og faktisk TRO at jeg KUNNE få en annen hverdag. Det er blitt litt mindre en kamp. Mye mer en glede og noe spennende.

Jeg er absolutt ikke lenger så fastlåst og avhengig av trening, men jeg kan fortsatt kjenne litt på den følelsen av at jeg ikke er helt fornøyd om jeg ikke får trent. Og jeg kan fremdeles få litt panikk dersom jeg ikke vet når eller hva neste treningsøkt er. Men nå er det unntakene, fremfor regelen. Og uken min er på langt nær like skjemalagt, som har gitt plass til mange flere ting. Blant annet snøløping 🙂 Og det er jeg veldig glad for at jeg har fått til. Det har vært beintøft å komme hit. Men jeg kjenner stadig oftere og mer og mer, at det er verdt det.

  • Namaste –
Advertisements

4 thoughts on “Snøløper

  1. Tilbaketråkk: Verdifull/ verdiløs | Learning to dance in the rain

  2. Tilbaketråkk: Forandring | Learning to dance in the rain

  3. Tilbaketråkk: Treningsavhengighet | Learning to dance in the rain

  4. Tilbaketråkk: 1. Litt om meg | Learning to dance in the rain

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s